Jobber du som helsefagarbeider, men mangler fagbrev?
For de aller fleste vil det være lurt å ta fagbrev, selv om du har jobbet som helsefagarbeider i en stund. Et fagbrev som helsefagarbeider kan nemlig gjøre det mulig for deg å få fast jobb.
Her skal vi hjelpe deg med å forstå hvordan du kan gå frem for å få fagbrev som helsefagarbeider i voksen alder.
La oss sette i gang.
Helsefagarbeider som praksiskandidat.
Utdanning til helsefagarbeider går gjennom yrkesfagene i videregående skole.
Den vanligste måten å bli helsefagarbeider på er å starte på Helse og Oppvekstfag i VG1, for så å gå videre på helsefagarbeider VG2. Etter to år på skole går du deretter to år i lære før du går opp til fagprøven.
Men hva gjør du hvis du ikke har gått helse og oppvekstfag på videregående skole?
For deg som har jobbet i helsevesenet en stund, eller som har brukt opp retten til å gå på videregående skole (den såkalte ungdomsretten), så vil praksiskandidatordningen være for deg.
Praksiskandidatordningen er ment for deg som har vært i arbeidslivet en stund. Du kan rett og slett vise til lang og relevant yrkeserfaring. Det er altså ikke en opplæringsordning, hvor du lærerer å bli helsefagarbeider. Ordningen gir deg i stedet rett til å melde deg opp til fagprøven selv om du ikke har opplæring i videregående skole, eller læretid i en bedrift.
Hvordan få fagbrev som helsefagarbeider i voksen alder?
For å kunne gå opp til fagprøven som praksiskandidat er det to ting du må ha på plass:
- Du må bestå en 5 timers skriftlig, tverrfaglig teorieksamen i helsearbeiderfaget (HEA3103)
- Du må kunne dokumentere 5 år (eller 8750 timer) med relevant arbeidserfaring. Det fins noen unntak som vi skal snakke mer om lenger nede.
Når du har disse to tingene på plass kan du melde deg opp til fagprøven som arrangeres av fylket.
Slik får du fagbrev som voksen
La oss gå litt mer i detaljer om hva som må til for å få fagbrevet som helsefagarbeider i voksen alder.
Bestått teorieksamen
Før du kan melde deg opp til fagprøven må du bestå en 5 timers skriftlig eksamen i helsearbeiderfaget (fagkode HEA3103).
Denne eksamenen er tverrfaglig, noe som betyr at du skal se helheten og trekke linjer mellom det fagstoffet som du lærer i fagene på VG1 og VG2 nivå.
Hvis du ønsker det kan du lese deg opp til eksamen på egen hånd og melde deg opp som privatist.
Veldig mange velder derimot å følge kveldsundervisning for å få hjelp til å forberede seg på denne eksamenen.
Kurs hos Aftenskolen
I Aftenskolen kan du velge om du ønsker å ha undervisning som går over et helt år, eller om du ønsker et mer intensivt kurs som kun går over ett semester.
I begge kursene bruker vi mye tid på å forberede deg på selve eksamenen. Det krever nemlig endel trening i å forstå eksamensoppgavene på en riktig måte, og utvikle verktøy som gjør at du kan løse de på best mulig måte når du sitter på selve eksamenen.
På våre kurs får du derfor både opplæring i selve teorien i helsearbeiderfaget, og opplæring i hvordan du skal formulere kunnskapen du har på best mulig måte i oppgaven du skal løse på eksamenen.
Faglig innhold
Faglig sett får du undervisning i programfagene Helsefremmende arbeid, yrkesutøvelse og kommunikasjon og samhandling på VG1 og VG2 nivå. Selv om fagene heter det samme er det en forskjell i innholdet.
På VG1 nivå tar du nemlig undervisning sammen med noen som kanskje skal bli barne- og ungdomsarbeider, tannhelsesekretær eller ambulansesjåfør. Fagene er derfor litt mer generelle enn de blir på VG2. I VG2 er du i en klasse med kun helsefagarbeidere, og det er her vi går mer konkret inn på faget helsefagarbeider.
To typer undervisning
Vi har to ulike typer undervisning. Den mest vanlige er klasseromsundervisning som vi har i Kristiansand (på Universitetet i Agder), og i Stavanger (på Universitetet i Stavanger). I klasserommet blir du møtt av en lærer som underviser ved hjelp av forelesninger, diskusjonsoppgaver, skriftlige oppgaver og andre pedagogiske virkemidler. Undervisningen går normalt fra 17-21 to kvelder i uken.
Den andre typen er virtuelle klasserom. Disse kursene fungerer på akkurat samme måte som kurset over. Den eneste forskjellen er at du kan følge undervisningen hjemmefra. I stedet for å møte opp i et fysisk klasserom logger du deg på et digitalt møterom hvor du får undervisningen live. Her får du mulighet til å diskutere i grupper, stille spørsmål til læreren direkte og ellers få undervisningen som du skal ha frem til eksamen.
Slik melder du deg på helsefagarbeider kurs.
Lurer du på om du bør følge kurset på ett år, eller et halvt år? Generelt sett vil det avhenge av hvor lang og hvor relevant arbeidserfaring du har. Hvis du har lite arbeidserfaring anbefaler vi at du tar kurset på ett år. Hvis du har jobbet i faget lenge kan det være riktig å ta kurset som kun går over ett semester. Dette er et ganske intensivt kurs, men hvis du har mye kunnskap fra helsevesenet allerede kan det være at du mestrer det godt.
Hvis du fortsatt er i tvil, kan du bare ta kontakt med oss på [email protected], og så skal vi hjelpe å rådgi så godt vi kan.
Hvis du vil melde deg på ett av våre kurs kan du gjøre det her.
5 år med dokumentert arbeidserfaring.
I tillegg til å bestå den teoretiske eksamenen må du dokumentere at du har nok arbeidserfaring før du kan ta selve fagprøven.
Du trenger ikke å ha denne arbeidserfaringen før du tar den teoretiske eksamenen. Noen velger å starte med den teoretiske eksamenen slik at det blir lettere å få jobb som med tiden gir nok arbeidserfaring.
Hovedregelen er at du trenger 5 år (eller 8750 timer) med relevant arbeidspraksis.
At den er relevant betyr at arbeidet du har gjort kan dekke de mest vesentlige delene av læreplanen for VG3 (opplæring i bedrift).
Det er karrieresenterene i fylkeskommunen som godkjenner praksisen din, så hvis du er usikker på om arbeidserfaringen din vil telle vil jeg anbefale deg å sette opp et møte med dem.
Hvis du er usikker på hvor mange timer du har opparbeidet deg bør du spør arbeidsgiveren din om å få en oversikt. Veldig ofte til det stå på lønnslippen din hvor mange timer du har jobbet.
Dette kan gi deg fratrekk i praksiskravet.
Det fins noen regler som gjør at du kan få godskrevet noe av den praksisen du trenger.
Den greieste regelen å forholde seg til er hvilket videregående utdanning du har fra før.
Hvis du har bestått VG1 (eller grunnkurs) helse- og oppvekst fra før kan du gå ett år fratrekk i praksiskravet, og dermed senke det fra 5 til 4 år. Hvis du har fullført VG1 på en annen linje (studiespesialiserende, byggfag, frisør osv) så kan du få et kvart års fratrekk. Hvis den linjen du gikk på var relevant for helsefagene (men ikke helse- og oppvekst) så kan du få et halvt års fratrekk.
Det fins en måte til for at du kan få full uttelling (altså et helt år) fratrekk i praksiskravet. Hvis du har bestått fellesfagene (norsk, engelsk osv) kan du gå opp ta en eksamen i hvert av programfagene (helsefremmende arbeid, yrkesutøvelse og kommunikasjon og samhandling) i tillegg til en tverrfaglig muntlig eksamen. Hvis du består de fire eksamenene vil det telle som at du har bestått VG1 helse- og oppvekst. Du vil da få et år fratrekk.
På samme måte vil VG2 (eller VK2) kunne gi deg det samme fratrekket. Hvis du har bestått VG2 helsefagarbeider kan du få et års fratrekk. Det kommer på toppen av det fratrekket du eventuelt får for VG1 og du kan derfor redusere praksiskravet fra 5 år til 3 år.
Du må også sørge for at du oppfylle kravene for yrkesfaglig fordypning. Det vil du gjøre hvis du har ca 500 timer med relevant praksis innenfor helse- og oppvekstsektoren. Du kan lese mer om det hos Udir her.
Du kan også få fratrekk i hvor lang praksis du trenger hvis du har et fagbrev fra før.
Hvis du har bestått fagbrevet som bygger på helsefagarbeider kan du få godskrevet 3 år.
Hvis du har et fagbrev innen helse- og oppvekst (men ikke helsefagarbeider), kan du få 2 år godskrevet.
Hvis du har et fagbrev i noe som ikke knyttes til helse- og oppvekst kan du få 1/2 år fratrekk i kravet
For å få alle detaljene i hva du kan få godkjent, vil vi anbefale at du snakker med karrieresenteret i det fylket som du bor eller jobber i.
Fagbrev på jobb
Fra 1. januar 2019 trådte det i kraft en ny ordning for voksne som ønsker å ta fagbrev. Dette er da et tillegg til praksiskandidatordningen som vi har snakket om over.
I denne ordningen har de et fokus på hvilke kompetansemål du har nådd, ikke hvor mange timer du har jobbet.
For å komme inn under denne ordningen trenger man en avtale mellom deg som kandidat, stedet du jobber og fylkeskommunen. I tillegg må du bestå en skriftlig eksamen før du kan ta selve fagprøven.
For å vite mer om denne ordningen er det best at du tar kontakt med oss på [email protected]
Neste steg
Forhåpentligvis har denne artikkelen svar på de spørsmålene du hadde knyttet til utdanning som helsefagarbeider i voksen alder.
Det som er verdt å huske er at du må bestå en teorieksamen, og ha 5 års arbeidspraksis før du kan ta selve fagprøven.
I Aftenskolen kan vi hjelpe deg med kunnskap og forberedelse til den skriftlige teorieksamenen. Hvis du ikke har bestått den vil det være et naturlig neste steg for deg.
Her kan du melde deg på det neste kurset som går: Teori til fagbrev: Helsefagarbeider
Har du ellers noen spørsmål kan du kontakte oss på [email protected]
